søndag 26. august 2012

Smakebit på Søndag - "Sensommerdager" av Joyce Maynard


I dag slår jeg to fluer i en smekk og kombinerer dagens smakebit med en bokomtale av den samme boken.


Forfatter: Joyce Maynard
Forlag: Silke
Utgitt: 2012
Antall sider: 283
Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

"Jeg lurte på om du kunne gi meg en hånd." Den fremmede ser på Henry. Han har på seg samme uniform som de ansatte på kjøpesenteret, men klærne passer ham ikke. Han blør fra hodet og det ene beinet. Men Henry stoler på mannen. Det er noe godt i ham, det synes i øynene. Det er først senere, da den fremmede har blitt med ham og mamma hjem, at han begynner å bli mistenksom. I nyhetene advares det mot en farlig fange som er på flukt ... Henry vet ikke hva han skal gjøre - for det skjer et eller annet mellom moren og den fremmede. Selv en usikker tenåring kan ikke unngå å legge merke til spenningen mellom dem, og han ser blikkene de sender hverandre og de stjålne kjærtegnene. Sensommerdager handler om å våge elske og om å bli sett. Tenåringen Henry lærer seg å håndtere livet, og mellom den fremmede og moren skjer det noe stort, noe uhørt, som fanger leseren og ikke slipper taket.

Det er ikke mange ukene siden denne boken fant veien til postkassen min, og allerede da jeg leste bak på bokomslaget første gangen fikk jeg en følelse av at det var noe spesielt med den. Den seilte glatt forbi alle bøkene som har stått på vent i bokhylla mi i evigheter, og måtte simpelthen bare bli lest med en gang!

Jeg har storkost meg, humret og ledd, av og til ristet indignert på hodet, svelget klumpen i halsen og kjent en utrolig sorg, blitt overrasket og lukket igjen boken til slutt med et tilfreds sukk. 

Forfatteren har klart å få boken, som virker som lettlest og grei underholdning ved første øyekast, til å bli en sjelden skatt med flere lag.

Jeg avslutter med en liten smakebit og håper at mange fler leser boken :)

Jeg visste jeg kom til å trenge et gissel, sa han. En spesiell type person.
Han så på mamma. Mamma så på ham.
Skjønt det er jo et åpent spørsmål, sa han, hvem som har tatt hvem til fange her. 
Han bøyde hodet tett inntil øret hennes og strøk vekk håret, som om han ville snakke direkte til hjernen hennes. Kanskje han trodde jeg ikke kom til å høre det, eller kanskje han rett og slett ikke brydde seg lenger.
Jeg er din fange, Adele, var ordene han sa til henne.







10 kommentarer:

  1. Jeg gleder meg sånn til å lese denne boken:-) Høres ut som en bok etter min smak dette. Flott skrevet om boken og tusen takk for smakebiten:-) Ha en fin dag videre Anette:-)

    Klem fra Beathe:-)

    SvarSlett
  2. Det var en ny tittel for meg, men den høres interessant ut. Takk for tipset. :)

    SvarSlett
  3. takk for fin og interessant smakebit :)

    SvarSlett
  4. En spennende smakebit! Jeg har ikke lest denne boken eller hørt om forfatteren, tror jeg. Men jeg må titte nærmere på den!
    Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
  5. Denne har jeg også liggende. Den virker interessant. Takk for smakebiten, og ha en fortsatt fin søndag. :)

    SvarSlett
  6. Takk for fin omtale og smakebit:) Høres ut som en flott bok og jeg gleder meg til å kaste meg over den jeg også:) Kos deg videre på denne søndagen!:)

    SvarSlett
  7. Det låter som en mycket spännande bok och jag blev nyfiken i alla fall :)

    SvarSlett
  8. Vilken lockande smakbit! Tack för den och beskrivningen.

    SvarSlett
  9. Høres spennende ut! Ha en fin kveld:)

    SvarSlett
  10. Begynte på den i går- liker den veldig godt så langt. Elsket å komme over slike bøker som jeg ikke har noe forventning til og som overrasker positivt. :-)

    SvarSlett